KVELDSTANKER til 24.april av Helga Hugdal.

VED, EIDSVÅG OG ONKEL JON

”Hvilken pris skal jeg sette på opplevelsen av stillhet?” (Inge Eidsvåg).

Inge Eidsvåg skriver i ”Tanker ved treklaveret” om gleden ved å arbeide med ved: ”En av mine gleder, som verken er moderne eller original, men som jeg hvert år bruker en del tid på, er vedhogst. Jeg har nytte og glede av det.” Og han forteller at han har prøvd moderne utstyr, i flere år, faktisk, men har gått tilbake til handsag, ro og fuglesang. ”Og la meg innrømme det først som sist: Det er en fryd å arbeide i skogen uten motorsag. For en frihet! Nå behøver jeg ikke tenke på rensing av plugger, fylling av bensin og olje, smøring, filing av blad.” Og han fryder seg over å slippe det tunge verneutstyret, ”denne skogens dykkerdrakt”, som gjorde at han ”så ut som en middels utstyrt romfarer”.

Jeg har såpass med erfaring med vedarbeid fra tidligere år at jeg kan glede meg sammen med Eidsvåg i dette. Ikke det at jeg har utført første trinn i vedarbeidet. Men jeg var, i mine glansdager, ganske god på vedstabling og flytting av tunge stokker, om jeg skal si det selv (og hvem andre sier det når jeg trenger det, for eksempel i en kveldstanke?). Og det var noe ekstra med dette arbeidet og disse dagene. Lukta, all den friske lufta, niste og kaffe, varmen i kinna om kvelden, de litt såre og tørre hendene osv.

Ellers kan jeg ikke tenke kombinasjonen ved og arbeidsglede uten å tenke på to viktige menn i mitt liv: Far og onkel Jon. Begge er positivt og uløselig knytta til ordet VED i min hjerne. Og nå stanser jeg ved onkel, mors glade bror der i barndommens sommerland. Han som SÅ oss barna, og spurte, lo, sang, snakka alvor, viste oppriktig interesse for barnetankene og –fantasien. HAN var/er glad i å arbeide med ved, han! Det var nok en kjærkommen og kanskje nødvendig avveksling og trim, kort og godt. Og han kunne se utover sjøen, høre fugler og båter, eller helst: Høre roen. Jeg vet ikke hvorvidt hans innsats med veden hadde betydning for hans gode humør og hans naturlige frimodighet, men slikt kunne det gjerne forskes på!

Inge Eidsvåg har sitt eget regnestykke om lønnsomhet i denne sammenhengen. Og han spør: ”Hvilken pris skal jeg sette på opplevelsen av stillhet? Og ren luft? Eller fuglesang? Eller det å høre sin egen stemme når en drøfter med seg selv om det kanskje ikke er tid for en aldri så liten kaffetår?”

God helg ønskes den enkelte!

Helga H.