KVELDSTANKER til 13.mars 2010 av Helga Hugdal.

VANSKELIG TEMA

- det er IKKE greit å ramme en uskyldig og intetanende medvandrer -

I kveld tar jeg opp et veldig vanskelig tema, og jeg kjenner at jeg blir redd for å bli misforstått eller tillagt meninger jeg ikke har, eller tillagt hardhet og ufølsomhet. Men jeg gjør et forsøk på å få fram det jeg mener er viktig og nødvendig.

Noe av det vanskeligste jeg møter i mitt arbeid, er holdningene til enkelte som vil ha meg til å gi dem medhold i at de kan leve i en offerrolle – en unntaksrolle. Med dette mener jeg at de lager spesialregler for seg selv, og bare for seg selv, fordi de har hatt det så vondt på den ene eller den andre måten. Og da ”må jeg da forstå” at de har rett til å være biske overfor andre, slenge ut både det ene og det andre, eller trekke seg unna dem som prøver å komme nær med varme og omsorg. Andre kan si at jeg ”må da forstå” at et sidesprang var ”helt nødvendig” etter alt det vonde som har skjedd både på den ene og den andre fronten. Eller de unnskylder humørsyk oppførsel som skaper utrygghet og forvirret selvransakelse hos dem de omgås.

Som omsorgsperson og sjelesørger må jeg få si at slike samtaler er krevende. Jeg kan og skal selvfølgelig prøve å FORSTÅ reaksjoner og handlingsmønster. Jeg SER jo den såre, forlatte voksengutten, den vesle jenta som ble krenka, den sørgende faren som opplever at han og kona er i utakt, og omvendt. Det er ikke vanskelig å se, og forstå, smerten, savnet, sårheten, usikkerheten, alt det tapte, alt det som er for seint.

Og samtidig – og dette er vanskelig: Vi har alle et ansvar for hvordan vi går videre, etter hvert. (Og nå skriver jeg IKKE til dere som har fersk sorg eller er midt i det tyngste, tyngste akkurat nå). Vi har et ansvar for hvordan vi behandler usikre, velmenende venner og nære. Det er helt greit å si at ”jeg tror ikke jeg orker å snakke i dag, men vi kan snakkes seinere”. Men det er IKKE greit å slenge ut en spydighet eller tvetydighet som gjør at den andre går heim og analyserer nåtid og fortid. Det er helt greit å uttrykke at ”jeg har en del sår på dette området, så jeg fikk litt vondt av det du sa der”. Så kan man snakke om saken. Men det er IKKE greit å ramme en uskyldig og intetanende medvandrer med angrep som egentlig er beregna på en annen.

Jeg sier IKKE at dette er lett. Vi trår nok alle feil av og til. Men det er viktig å være bevisst på at vi alle, sender og mottaker, har følelser, sårbarhet, oppriktighet, håp om forståelse og varme. Lykke til, til deg og meg! Helga H.